Organisering i LP-skolene

 

Arbeidet organiseres i tråd med ideen om lærende organisasjoner. Økt kunnskap og kompetanse i et støttende og positivt læringsfellesskap. Lærere gis anledning til å tilegne seg ny kunnskap å reflektere over. Det handler om å ta i bruk nye begreper og å skape seg framtidsbilder som gir muligheter til å forandre sin egen atferd. Dette kan så reflektere ny kunnskap og innsikt. Kompetanse skal utvikles og deles.

Gjennom å organisere arbeidet i grupper som møtes systematisk med faste tidsintervaller, kan lærere utvikle en kultur hvor de gjennom refleksjon kan distansere seg fra det som er komplekst og vanskelig i hverdagen. De vil trene seg i å bli dristigere til å fortelle, de vil utvikle seg sammen og de vil utvikle tillit til hverandre. Det er et mål at den enkelte lærer blir en aktør som argumenterer og står for det hun/han sier, og som våger å stå fram i stedet for å føle seg som offer for elevers ”dårlige oppdragelse”.

Mål for arbeidet med LP-modellen

Forutsetninger for deltagelse

Organisering
Av Seniorrådgiver Torunn Tinnesand og Sandra Val Flaatten, Lillegården kompetansesenter

Selve organiseringen av arbeidet med LP-modellen er basert på lang erfaring med skoleomfattende utviklingsarbeid og kollegabasert veiledning. Erfaringer viser at faste og tydelige strukturer som synliggjør roller og ansvarsforhold, samt tid og sted for samarbeid, gir best forutsetninger for å lykkes.

Kunnskapsutvikling i skolen handler i mange tilfeller om at det fra overordnet hold er bestemt hva som skal implementeres av ny kunnskap, altså en top-down strategi. Lærerne deltar på kurs for å tilegne seg denne kunnskapen, samtidig som det finnes klare forventninger om at de tar kunnskapen i bruk i egen praksis. Mange lærere har videreutviklet både kompetanse og praksis på denne måten. Men det at enkelte lærere har vært på kurs, trenger ikke sikre kollegaers felles forståelse for overordnede temaer som gjelder elevenes læring og læringsmiljø. Om det ikke organiseres og tilrettelegges for at lærerne deler ny kunnskap, blir også grunnlaget for å etablere felles forståelse og tiltak svakt.

Organiseringen av arbeidet med LP-modellen er utformet med utgangspunkt i en bottom-up strategi. Det vil blant annet si at alle skolens lærere skal være med på beslutningen om å ta i bruk modellen på egen skole, for å sikre best mulig motivasjon og eierforhold (demokrati).

Forskning viser at jo flere lærere ved en skole som har ansvar for og engasjerer seg aktivt i arbeidet med å utvikle positive læringsmiljøer, jo større sjanse har en skole for å lykkes med det (Ogden 1998, 2000).

Organiseringen av LP-modellen setter "den lærende lærer" i fokus. Læreren er den viktigste aktøren i endring og utvikling av sin egen arbeidssituasjon. Ved å definere hva som oppleves som et problem, etterfulgt av analyse, refleksjon og tiltaksutvikling, er de involvert og aktivisert i hele problemløsningsprosessen. Lærerne arbeider med noe som angår dem selv i egen arbeidshverdag, og på denne måten oppleves arbeidet i lærergruppa som nyttig og meningsfullt. Ved å basere problemformuleringer, drøftinger og løsningsforslag på teorier og forskning, skjer også en utvikling og styrking av skolens kunnskapsbaserte praksis.

Evalueringen av utviklingsprosjektet for LP-modellen viser at organiseringsformen, som involverer alle lærerne i skolen, har bidratt til at de selv har kommet frem til og iverksatt løsninger på sine egne opplevde problemer. Dette har i neste rekke kommet elevene til gode ved at de rapporterer om bedre læringsmiljø, både faglig og sosialt (Nordahl 2005a).  

Organiseringen punkt for punkt

Skolene som arbeider med modellen

PP-tjenesten

Lærergruppene

Leder for lærergruppene

Skolens koordinator

Skolens arbeidsgruppe

Skolens ledelse

Kommunens LP-koordinator

Lillegården kompetansesenter

Kommuner som arbeider med LP-modellen kan benytte seg av: