Arbeidet organiseres i tråd med ideen om lærende organisasjoner. Økt
kunnskap og kompetanse i et støttende og positivt læringsfellesskap.
Lærere gis anledning til å tilegne seg ny kunnskap å reflektere over.
Det handler om å ta i bruk nye begreper og å skape seg framtidsbilder
som gir muligheter til å forandre sin egen atferd. Dette kan så
reflektere ny kunnskap og innsikt. Kompetanse skal utvikles og deles.
Gjennom å
organisere arbeidet i grupper som møtes systematisk med faste
tidsintervaller, kan lærere utvikle en kultur hvor de gjennom
refleksjon kan distansere seg fra det som er komplekst og vanskelig i
hverdagen. De vil trene seg i å bli dristigere til å fortelle, de vil
utvikle seg sammen og de vil utvikle tillit til hverandre. Det er et
mål at den enkelte lærer blir en aktør som argumenterer og står for det
hun/han sier, og som våger å stå fram i stedet for å føle seg som offer
for elevers ”dårlige oppdragelse”.
Mål for arbeidet med
LP-modellen
(til toppen)
- Elevene i LP-skolene skal ha en bedre
relasjon til lærerne
- Det skal være mindre bråk og uro i
undervisningen
- Elevene skal ha et bedre forhold til
medelever og oppleve seg mer inkludert i fellesskapet
- Elevene skal forbedre sitt læringsutbytte i
skolefagene
- Elevene skal vise en hensiktsmessig sosial
kompetanse i skolehverdagen
Forutsetninger for
deltagelse
(til toppen)
- Skolens ledelse og alle lærerne skal delta i
arbeidet med lp-modellen
- Alle deltagerne skal sette seg inn i
lp-modellen og dens faglige grunnlag
- Skolen, PP-tjenesten og kommunen forplikter
seg til å arbeide med lp-modellen i minimum to år
- Arbeidet i skolene skal organiseres slik det
er beskrevet i prinsippene for lp-modellen
Organisering
(til toppen)
Av Seniorrådgiver Torunn Tinnesand og Sandra
Val Flaatten, Lillegården kompetansesenter
Selve organiseringen av arbeidet med
LP-modellen er basert på lang erfaring med skoleomfattende
utviklingsarbeid og kollegabasert veiledning. Erfaringer viser at faste
og tydelige strukturer som synliggjør roller og ansvarsforhold, samt
tid og sted for samarbeid, gir best forutsetninger for å lykkes.
Kunnskapsutvikling i skolen handler i mange
tilfeller om at det fra overordnet hold er bestemt hva som skal
implementeres av ny kunnskap, altså en top-down strategi. Lærerne
deltar på kurs for å tilegne seg denne kunnskapen, samtidig som det
finnes klare forventninger om at de tar kunnskapen i bruk i egen
praksis. Mange lærere har videreutviklet både kompetanse og praksis på
denne måten. Men det at enkelte lærere har vært på kurs, trenger ikke
sikre kollegaers felles forståelse for overordnede temaer som gjelder
elevenes læring og læringsmiljø. Om det ikke organiseres og
tilrettelegges for at lærerne deler ny kunnskap, blir også grunnlaget
for å etablere felles forståelse og tiltak svakt.
Organiseringen av arbeidet med LP-modellen er
utformet med utgangspunkt i en bottom-up strategi. Det vil blant annet
si at alle skolens lærere skal være med på beslutningen om å ta i bruk
modellen på egen skole, for å sikre best mulig motivasjon og
eierforhold (demokrati).
Forskning viser at jo flere lærere ved en
skole som har ansvar for og engasjerer seg aktivt i arbeidet med å
utvikle positive læringsmiljøer, jo større sjanse har en skole for å
lykkes med det (Ogden 1998, 2000).
Organiseringen av LP-modellen setter "den
lærende lærer" i fokus. Læreren er den viktigste aktøren i endring og
utvikling av sin egen arbeidssituasjon. Ved å definere hva som oppleves
som et problem, etterfulgt av analyse, refleksjon og tiltaksutvikling,
er de involvert og aktivisert i hele problemløsningsprosessen. Lærerne
arbeider med noe som angår dem selv i egen arbeidshverdag, og på denne
måten oppleves arbeidet i lærergruppa som nyttig og meningsfullt. Ved å
basere problemformuleringer, drøftinger og løsningsforslag på teorier
og forskning, skjer også en utvikling og styrking av skolens
kunnskapsbaserte praksis.
Evalueringen av utviklingsprosjektet for
LP-modellen viser at organiseringsformen,
som involverer alle lærerne i skolen, har bidratt til at de selv har
kommet frem til og iverksatt løsninger på sine egne
opplevde problemer. Dette har i neste rekke kommet elevene til gode ved
at de rapporterer om bedre læringsmiljø, både faglig og sosialt
(Nordahl 2005a).
Organiseringen punkt
for punkt (til
toppen)
Skolene som arbeider med modellen
- Setter av 1 - 2 timer pr 14. dag av lærernes
arbeidstid til arbeidet i lærergruppene
- Organiserer lærerne i lærergrupper på 5 – 6
personer
- Velger en leder for hver lærergruppe
- Velger en koordinator for arbeidet innad på
skolen
- Setter ned en arbeidsgruppe på skolen
- Mottar ekstern veiledning fra den lokale
PP-tjenesten, minimum 2 ganger pr semester i hver enkelt lærergruppe
PP-tjenesten
- Skal delta med minst to faglig ansatte
- De som veileder skolene har gjennomgått
opplæring i lp-modellen
- Det skal avsettes arbeidstid til veiledning i
lærergrupper på lp-skolene
- Følger opp skolekoordinatorene og lederne for
lærergruppene
- Utarbeider en samarbeidsavtale mellom skolen
og PP-tjenesten (gjerne etter mal fra Lillegården kompetansesenter)
Lærergruppene
- Lærergruppene omfatter alle pedagoger på
skolen
- Lærergruppene bør settes sammen på tvers av
vel etablerte team i skolen
- Arbeidet i lærergruppene skal følge
prinsippene i lp-modellen
- Deltagerne i lærergruppene skal legge fram
utfordringer i egen praksis
- Det skal brukes tid mellom møtene i
lærergruppene til å innhente informasjon og gjennomføre tiltak
- De pedagogiske tiltakene/strategiene som
velges skal være kunnskapsbaserte
Leder for lærergruppene
- Bør være utviklingsorienterte og motiverte,
men trenger ikke spesiell faglig kompetanse
- Skal ikke ha en annen lederfunksjon i skolen,
som for eksempel teamleder
- Skal ha ansvaret for framdriften i arbeidet i
den enkelte lærergruppe
- Skal sørge for at arbeidet gjennomføres i
samsvar med fasene i lp-modellen
- Skal ha fokus på og drøfte den interne
kommunikasjonen i gruppa med de andre deltagerne
Skolens koordinator
- Bør være utviklingsorienterte og motiverte,
men trenger ikke spesiell faglig kompetanse
- Er skolens bindeledd mot PPT
- Har avsatt 2 timer pr. uke for å koordinere
arbeidet
- Leder møtene i skolens arbeidsgruppe og har
ansvar for referatet
- Sørger for sirkulasjon av informasjon og
faglig stoff om lp-modellen
- Er ansvarlig for gjennomføring av
kartleggings og evalueringsarbeid i skolen i nært samarbeid med en
ekstern evalueringsinnstans
Skolens arbeidsgruppe
- Settes sammen av 3 representanter: Skolens
ledelse, koordinator og en leder fra en av lærergruppene
- Har hovedansvaret for å koordinere
framdriften internt på hver skole
- Skal ha fokus på tema, utfordringer eller
problemstillinger som skolen bør løfte opp og arbeide med på et
overordnet nivå
- Mottar veiledning av PP-tjenesten etter behov
Skolens ledelse
- Skal legge til rette for arbeidet i skolen i
samsvar med prinsippene i lp-modellen
- Skal sørge for at nødvendige vedtak fattes og
iverksettes i skolen
- Skal normalt ikke være deltaker i
lærergruppene ved skolene
Kommunens LP-koordinator
- Koordinator skal legge til rette
for regionale og lokale kurs samt ulike møter
- Skal ha hovedansvar for samarbeid med
Lillegården kompetansesenter
Lillegården kompetansesenter
- Har faglige ansvaret i arbeidet med
lp-modellen
- Har ansvar for gjennomføring av opplæring i
LP-modellen; for PP-tjeneste, lærergruppeledere og fagdager for
lærere/skoleledere
- Veileder PP-tjenesten i den enkelte kommune 2
ganger pr. semester
- Oppretter og administrere et konferanserom
for PP-veiledere i LP-modellen
Kommuner som arbeider med
LP-modellen kan benytte seg av:
- Oppfølging og en egen skolering av
PP-rådgivere (3 moduler)
- Skolering og oppfølging av lederne av
lærergruppene
- Faste fagdager for alle ansatte ved
LP-skolene
- Deltakelse i nettverk
- Materiell til alle ansatte ved LP-skolene.
Hefter med innføring i teorigrunnlag og anvendelse av analysemodellen,
artikkeltjeneste
- E-læring gjennom konferanser og LP-modellens
websider
- Evaluerings- og kartleggingsinstrumenter
- Rådgivere ved Lillegården kompetansesenter
støtter arbeidet gjennom hele prosessen, med oppfølging lokalt i hver
enkelt kommune, og de er et bindeledd i kontakten med høgskole- og
universitetsmiljøene
|