Hjem Teori Organisering Arbeidsmåter Evaluering Litteratur English
 
Innhold arbeidsmåter:
Systematikk, analyse og refleksjon
Læreren er ikke alene
Innspill av dr.polit  Thomas Nordahl
Opplæring/ veiledning og oppfølging
Nettverk
Prinsipper for arbeid i lærergruppene

Logg inn                   >

LP-kommuner        >
Aktuelle tema        >
Pressen skriver     >

Brosjyre om LP-modellen:

Arbeidsmåter
 
  Utskriftsformat

 

Læreren som er nærmest klassen/gruppen eller eleven, bestemmer hva man skal arbeide med, og hvilke tiltak som skal gjennomføres i praksis.

Den som har skoen på vet best hvor den trykker. Dette er utgangspunktet for hvem som skal bestemme hva det skal arbeides med i gruppene når lærerne analyserer og reflekterer over hva som kan være hensiktsmessige forståelses- og strategivalg for å løse eller redusere utfordringer i skolen.

Når lærere selv definerer hva som er komplekst og vanskelig vet de sannsynligvis også best hva de har behov for å lære mer om. En slik tilnærming til utviklingsarbeid i skolen gjør at det er lærerne som selv uttrykker eventuelle behov for ny teori. Det er ikke overordnede nivå som definerer hva lærere bør lære mer om.

Systematikk, analyse og refleksjon (til toppen)
LP-modellen er en systemteoretisk analysemodell og ikke en metode. Det er en modell for analyse av pedagogiske utfordringer, utvikling av læringsmiljø og realisering av tilpasset opplæring i skolen. Hensikten er å få en eksplisitt forståelse av de faktorer som utløser, påvirker og opprettholder elevenes handlinger og atferd. Modellen innehar en rekke arbeidsprinsipper som viser hvordan man skal gå fram for å komme fram til hva som bør gjøres. Lærerne skal selv finne fram til hva som bør gjøres for å utvikle gode læringsmiljø. Tiltakene skal rettes inn mot og redusere betydningen av de faktorene som utløser og opprettholder problemer i skolen.

Arbeidet med lp-modellen følger ikke en tradisjonell strategi der en metode eller et bestemt tiltak skal prøves ut i skolen. Tiltakene som lærerne skal gjennomføre skal utvikles lokalt ut fra en analyse av utfordringen og betingelsene i den enkelte klasse/gruppe eller skole. Dette er i samsvar med forskning om hvordan utviklingsarbeid bør drives i skolen.

Framgangsmåten kan enkelt skisseres som følger:

Analyse og refleksjonsdel:

  • En lærer legger fram en utfordring knyttet til en elev, gruppe/klasse eller egen klasseledelse i læregruppen.
  • Felles analyse av utfordringen for å komme fram til en konkret problemstilling og hva man skal hente inn informasjon om.
  • Felles planlegging for informasjonsinnhenting.
  • Informasjonsinnhenting.
  • Analyse av informasjonen, på jakt etter faktorer som kan opprettholde det man ønsket å endre.

Strategi og tiltaksdel:

  • Felles strategi og tiltaksutvikling.
  • Felles utarbeiding av plan for gjennomføringen av tiltakene.
  • Lærer gjennomfører planen i tre til seks uker.
  • Felles evaluering av gjennomføringen.
  • Planene kan revideres underveis.

Læreren er ikke alene (til toppen)
Alle lærere er deltakere i interne lærergrupper og de mottar støtte i prosessen fra kolleger og fra PP-tjenesten. Arbeidet med analyse og refleksjon skjer i fast etablerte grupper over tid. De samme kollegaene møtes til fast oppsatte tider, - de systematiserer samarbeidet. I arbeidet har de et felles ansvar for å belyse utfordringer i ulike teoretisk perspektiv.

LP -modellen forutsetter at lærerne samarbeider for blant annet å sikre best mulig kvalitet på arbeidet. Det skal etableres lærergrupper der lærerne møtes regelmessig for å anvende prinsippene i modellen. Det kan se ut som om det er en fordel at lærergruppene er satt sammen på tvers av eksisterende team og klassetrinn. I lærergruppene utnevnes en leder som leder arbeidet i gruppen fremover.

Lærergrupper, koordinatorer og nettverk (til toppen)
Av Seniorrådgiver Torunn Tinnesand og Sandra Val Flaatten, Lillegården kompetansesenter

Lærergruppene består av 5 – 7 lærere som skal settes sammen på tvers av eksisterende team. Dette betyr at godt innarbeidede samarbeidsgrupper må brytes opp, og nye skal lages. Begrunnelsen for dette er først og fremst at arbeidet med LP-modellen skal føre til at en forstår utfordringer og problemer ut fra nye perspektiver. Det er lettere å se nye perspektiver på saker en selv ikke er oppe i til daglig eller har hørt mye om fra før. Jo nærmere en selv står problemet, jo vanskeligere er det å forstå nye sider ved saken. Det er nettopp hensikten med lærergruppene at en skal få hjelp til å belyse saken på nye måter.

I oppsummeringsmøter ved avslutningen av LP-prosjektet, erfarte veilederne ved Lillegården kompetansesenter at mange lærere ønsket å opprettholde strukturene i prosjektet i det videre arbeidet.[1] Dette sier noe om at organiseringen og strukturene i LP-modellen viser seg å være hensiktsmessige. Men det kom også fram noen utfordringer knyttet til det å møtes jevnlig, på tvers av klassetrinn, blant annet på grunn av ekstra tid til møter. Noen valgte å bruke teamene som lærergrupper, men erfarte da at det var fristende å presse inn andre oppgaver i møtene.

Leder i lærergruppa skal sørge for at arbeidet i møtene gjennomføres i samsvar med den systemteoretiske analysemodellen og de ulike prinsippene i LP-modellen. Samtidig må han eller hun ta ansvar for at det er framdrift i gruppas arbeid. Lederen skal også kvalitetssikre den interne kommunikasjonen i gruppa, blant annet ved å legge til rette for et godt samarbeidsklima og en mest mulig åpen kommunikasjon. Lederen i ei lærergruppe skal helst ikke ha noen annen lederfunksjon i skolen, som for eksempel teamleder. Begrunnelsen for dette er at det vil være lettere for lærergruppeleder å ha fokus på arbeidet med analysemodellen dersom hun ikke har det praktiske/administrative ansvaret som ligger til funksjonen som teamleder. Også kombinasjonen spesialpedagogisk kontakt og lærergruppeleder kan være uheldig, fordi spesialpedagogens rolle gjerne er å ha fokus på enkeltelevens individuelle forutsetninger og behov. Vi utelukker ikke at det finnes lærere som vil klare å ”bytte hatter” og kombinere slike roller, men rådene her er gitt for å skape oppmerksomhet mot utfordringer som kan ligge i det å skulle lede gruppa i tråd med prinsippene i LP-modellen.

Koordinator ved skolen er PP-tjenestens kontaktperson. Koordinator skal samordne arbeidet i de enkelte lærergruppene, og sørge for nødvendig oppfølging på administrativt nivå av tiltak som bestemmes i lærergruppene. Der det viser seg at flere grupper jobber med de samme utfordringene, kan det være aktuelt å ta dette opp i skolens LP-gruppe, slik at hele skolen jobber sammen om denne type saker. Gjennom veiledningen kan PP-tjenesten erfare ulike forhold som det er behov for å diskutere med koordinator, som for eksempel gruppesammensetning og gruppeledelse. 

Koordinator er også skolens LP-kontakt utad, for eksempel på nettverksmøter og andre møter. Hun skal ha ansvar for formidling av informasjon og fagstoff om LP-modellen internt i skolen. Vedkommende skal også ha ansvar for at kartleggings- og evalueringsarbeidet knyttet til LP-modellen blir gjennomført, i nært samarbeid med Høgskolen i Hedmark hvor Thomas Nordahl nå er ansatt. 

Nettverk for skolenes LP-grupper skal opprettes og driftes av kommunens LP-koordinator.

I dette nettverket vil det være viktig å sikre felles forståelse av sentrale temaer, for eksempel det teoretiske grunnlaget, bruk av analysemodellen, ulike forhold som hemmer god utvikling og så videre. Det kan også være behov for møter mellom skolenes koordinatorer og kommunens LP-koordinator, for blant annet å utveksle informasjon, sikre god framdrift, og sørge for at sentrale fagtemaer blir ivaretatt som en del av kommunens kompetanseutvikling.

Arbeid med LP-modellen (til toppen)
Av: Dr. polit. Thomas Nordahl, forsker, Høgskolen i Hedmark

I ulike former for endrings- og utviklingsarbeid i skolen er gjennomføringen i den enkelte skole en helt avgjørende forutsetning for de resultater som oppnås. God kvalitet på modeller og strategier som ønskes gjennomført er ikke tilstrekkelig. Det er avgjørende at de voksnes kompetanse og kvalifikasjoner videreutvikles slik at de blir i stand til å møte barn og unge på en hensiktmessig måte.

I arbeidet med utviklingen av LP-modellen ble det tidlig lagt vekt på å utvikle klare strategier for hvordan skolens og lærernes kompetanse skulle styrkes. Til grunn for utviklingen av de voksnes kompetanse ble det tatt utgangspunkt i fire hovedområder:

 FIGUR

Opplæringen av de ansatte ble ivaretatt gjennom en regelmessig og relativt omfattende opplæring av skoleledere og lærere både før og underveis i prosjektperioden samt lesing og drøftinger av pedagogisk fagstoff. Det er lagt stor vekt på å utvikle den enkelte skoles kultur og klima med særlig vekt på samarbeid mellom lærere. Alle lærerne i alle skolene har ca. 2 timer hver 14. dag arbeidet i lærergrupper med de utfordringer de står ovenfor. Dette har vært et systematisk arbeid over to år der det er anvendt bestemte prinsipper for kommunikasjon (Eriksen og Weigård 1999). Drøftingene og kommunikasjonen i disse lærergruppene har ut fra intervjuene av lærerne bidratt til at de har blitt tryggere i sin rolle som lærere, og at de har endret sitt elevsyn.

Forpliktelse til å bruke modellen og ikke minst tiltaksintegritet er tillagt vekt ved at lærerne har anvendt analysemodellen på en systematisk måte. Dette har også hatt som konsekvens at de i langt større grad enn tidligere har vektlagt interaksjonen mellom eleven og omgivelsene, og i dette også sett kritisk på egen undervisning og møte med elever. Alle lærergruppene har hatt veiledning 2 ganger pr. halvår, og dette har vært en viktig oppfølging av arbeidet i lærergruppene. Tilpasningen til lokal kontekst blir i LP- modellen i stor grad ivaretatt gjennom bruken av analysemodellen og ikke minst ved at det har vært lærernes egne problemer og utfordringer som har vært utgangspunkt for alt arbeidet. Det er situasjonen og de kontekstuelle betingelsene i den lokale skolen som er utgangspunktet for analysemodellen, og denne praksisorienteringen har vært viktig for utviklingen av de voksnes kompetanse og kvalifikasjoner.

Opplæring / veiledning og oppfølging (til toppen)

  • Lillegården kompetansesenter vil legge til rette for nettverksmøter og konferanserom hvor de ulike LP-deltakere kan utveksle og drøfte erfaringer med bruk av modellen.
  • Det er utarbeidet tre innføringshefter tilknyttet bruk av LP-modellen. Det første heftet er en teoretisk innføring i grunnlaget for modellen, Kunnskapsheftet. Et hefte som beskriver bruken av LP-modellen i lærergrupper, Modellheftet. Det siste heftet, Veilederheftet, er for PP-tjenesten i dens arbeid med modellen.
  • Hjemmesidene tilbyr en ressursbank, henvisning til nyere forskning og litteratur om læringsmiljø. Forelesninger som blir holdt i forbindelse med fagdager vil legges ut på sidene.
  • En informasjonsfilm vi foreligge i løpet av våren 2007.
  • I kommunene skal det gjennomføres egne fagdager for alle som bruker LP-modellen. Temaene for kursdagene vil være aktuell forskning om problematferd, læringsmiljø, klasseledelse og elevenes læringsutbytte.

Nettverk (til toppen)
Det finnes mange måter å drive nettverk på. Uansett metode er et nettverk for oppfølging av PP-medarbeidere som arbeider med LP-modellen ikke tenkt som en vurdering av hverandres arbeid, ikke et spørsmål om ”å bli enige”, ikke et møte med fokus på de som ikke er dyktige nok. Gjennom slike nettverk er det ønskelig å drive innovasjonsarbeid med tanke på å bedre praksis og utvidet handlingsrepertoaret for den enkelte deltaker.

I arbeidet med LP-modellen legges det til rette for kunnskapsutvikling gjennom erfaringsutveksling mellom PP-tjenesten, skoler og kommuner, i form av fysiske møter og i elektroniske konferanserom.

Nettverksamlingene vil være en arena for erfaringsutveksling og refleksjon. Dette er tenkt organisert ved at ressurspersonene i gruppen bidrar med presentasjon av praksis og utfordringer knyttet til dette. I etterkant av en slik presentasjon er det ønskelig at medlemmene deler erfaringer med hverandre, refleksjon rundt ulike perspektiv og slik skaper et grunnlag for ny og bedre praksis.

Nettverkenes styrke kjennetegnes først og fremst ved:

  • Den tilknytningen aktørene har til praksisfeltet og problemer som oppstår i forhold til egen /felles yrkesutøvelse.
  • Gjensidig avhengighet av hverandres dyktighet og kompetanse.
  • Frivillighet, med basis i tiltro og tillit til at Lillegården kompetansesenter fungerer som koordinator.
  • Det gjensidige ansvar for hverandres utbytte av nettverket, den stadige vekslingen mellom å gi og å motta råd.