Strukturert
observasjon
Observasjonen
baserer seg på at observatøren (Obs) bruker
tidtaking på øret, og registrerer forekomst
av hver av de 5 beskrevne kategoriene hvert 15. sekund.
Varigheten på observasjonen er 10 minutter. Dersom
en velger å observere et antatt normalt fungerende
barn parallelt blir observasjonstiden 20 minutter (en bør
ha sikret seg 10 minutter av hvert barn).
En kan
observere i en frilek-situasjon eller i en situasjon der
barnet skal arbeide og konsentrere seg. I forhold til barn
i førskolealder og frilek vil en kunne omdefinere
”avbrutt oppmerksomhet” til ”skifte av aktivitet”. En kan
også velge å observere barn i førskolealder
i en situasjon som krever ro og oppmerksomhet (f.eks samlingsstund).
Dersom en skal sammenligne observasjoner etter at en har
forsøkt å sette inn tiltak og vil studere effekt,
må en passe på å helst gjøre observasjonen
i samme situasjon. Hvis det f.eks gjelder et barn i en klasse
forsøker en å observere i den samme timen som
en forrige gang observerte i.
Følgende
variabler skal registreres (til stede eller ikke tilstede)
hvert 15. sekund (sett en strek);
1.
Avbrutt oppmerksomhet (AO); barnet avbryter oppmerksomheten
mot oppgaven og engasjerer seg i annen aktivitet (f.eks
stirrer rundt i rommet, leker med ting på pulten
osv.). Barnet kan imidlertid godt lage lyder etc. mens
det arbeider uten at dette flytter oppmerksomheten bort
fra oppgaven.
2.
Vokalisering (VOC); enhver vokal lyd eller ytring som
barnet lager (bortsett fra rent språklige ytringer
som er henvendelser til andre). Dersom barnet snakker
til seg selv skal det registreres som ”VOC”. Eksempler
på dette; nynning, plystring, synging, snakking
til seg selv, visking til seg selv, kremting, ulike andre
lyder frambrakt av munnen etc.
3.
Verbalisering (VE); enhver språklig henvendelse
til en annen i situasjonen (også selv om barnet
ikke har øyekontakt med vedkommende). Dersom en
observerer et barn som får mange henvendelser fra
andre i gruppen (og svarer på disse) kan en markere
dette med å tegne en pil (nedover) ved siden av
observasjonen.
4.
Finmotorisk uro (FU); gjentatt og formålsløs
bevegelse i kroppen. Må forekomme minst to ganger
i rekkefølge. F.eks svinge fram og tilbake med
beina, tromme med fingrene, vipping på stolen, skifte
av kroppsstilling.
5.
Grovmotoriske uro (GU); dersom buksebaken ikke lenger
er plassert på stolen skal en registrere dette som
GU (selv når barnet sitter på knærne).
Dette betyr at all vandring og bevegelse som inkluderer
større endringer i kroppsstilling skal registreres.
I tillegg
til disse 5 kategoriene har man plass på skjemaet
til å legge inn en eller to egendefinerte kategorier
hvis en trenger det for å beskrive typisk atferd for
det aktuelle barnet.
En har
også kategori nr 6 og 7 som skal registreres på
skjemaet, men dette registreres litt ulikt det øvrige;
her dreier det seg om atferd som ikke forekommer så
ofte, men som til gjengjeld skal registreres hver gang den
forekommer – uavhengig av observasjonstidspunkt.
6.
Negativ atferd (NA); Enhver verbal eller ikke-verbal måte
å vise sinne, protest, opposisjon eller en ikke-samarbeidende
holdning faller inn under denne kategorien. Dersom den
negative atferden er av språklig karakter vil en
som regel også samtidig registrere den som ”VE”.
7.
Korreksjoner (K); enhver intervensjon fra observatør
eller den voksne som er ansvarlig for situasjonen skal
scores under denne kategorien. F.eks grensesetting eller
påminnelser om at det skal arbeides med oppgaven
osv.
Denne
strukturerte observasjonen kan brukes til begrensete oppgaver.
En kan ikke bruke den i rent diagnostisk sammenheng – det
foreligger ikke normerte data for slik bruk. En kan f.eks
benytte den som et ledd i utprøving av hvilken effekt
medisiner kan ha på konsentrasjonsevne eller finmotorikk,
eller en kan bruke den til å kartlegge hvor mye et
barns uro avviker fra andre barn i klassen.
Dersom
en skal observere uro i forbindelse med oppgaver som krever
konsentrasjon kan man bruke PC-baserte tester, regneoppgaver
eller andre skriftlige oppgaver man selv velger ut. En kan
også bruke en papir/blyant-versjon av de PC-testene
som finnes for vedvarende oppmerksomhet (CPT; Continuous
Performance Task). Gå til hjemmesiden www.styrmennutenratt.no
for nedlasting av dette materialet. Her finnes oppgaveark
samt retteark som kan kopieres ut. Dersom rettearkene kopieres
over på en transparent side kan de enkelt legges over
svararkene for å lese av barnets score.
Dersom
en skal observere barn som ikke kan lese i en tilsvarende
situasjon, kan man benytte ulike manuelle oppgaver man finner
på selv, f.eks sortere perler, tre perler på
en snor osv. eller man kan velge å observere i en
annen situasjon som krever konsentrasjon (f.eks samlingsstund).
|
