Logg inn                   >

Første erfaringer med LP-modellen

60 PP-rådgivere og kommunekoordinatorer møttes i Trondheim 29. og 30. november. Fokuset på Modul 2 samlingen var:

• Mer kunnskap om LP-modellen
• Rollen som LP-veileder
• Utveksle erfaringer på tvers av kontor

Representanter fra Trondheim, Steinkjer, Inderøy, Skaun, Stjørdal, Melhus, Sundal, Nesset, Melbu, Stavanger, Froland, Ski og Ålesund, i tilleg til Statped Nord og Møller kompetansesenter deltok på samlingen. Trøndelag kompetansesenter og Lillegården komptansesenter var arrangører. Alle kommunene startet med LP-modellen i august 2006 og det var interessant å høre hvilke erfaringer de hadde gjort seg så langt.

Erfaringer med LP-modellen i Stavanger PPT

Ewa Owren, Hege B. Haraldseid, Solfrid M. Larsen, Ingrid Solem og Hege Vigran

Solfrid M. Larsen

PP-koordinatoren - en nøkkelperson
- Når vi er 10 PP-rådgivere som arbeider med LP-modellen, kreves det en koordinator innad på PP-kontoret, sier Ingrid Solem ved Stavanger PPT. Solfrid Larsen har den rollen hos oss. Hun har oversikt over hele LP-organiseringen og alle møter. Hun har kontaktene med kommuneledelsen, LP-skolene, Lillegården kompetansesenter og veilederkollegaer. I en travel hverdag på PP- kontoret, er en slik person utrolig viktig. Solfrid er ryddig, strukturert og har satt seg godt inn i teorigrunnlaget. Dessuten er hun LP-veileder selv og vet hvilke utfordringer vi møter, sier Ingrid Solem og Hege Vigran i Stavanger.

Hver måned møtes de 10 LP-veilderene i Stavanger PPT og diskuterer teorigrunnlag, utveksler erfaringer og backer hverandre opp.
Fem av veilederne deltar i et nettverk sammen med rektorene, skolekoordinatorene og en gruppeleder fra hver av de fem skolene. Nettverket ville ha blitt for stort om alle veilderne var med.

- Vi syntes rektorene skulle være med i nettverket. Deres rolle er viktig i LP arbeidet. Rektorene inspirerer lærerne og tilrettelegger for observasjon og arbeid i lærergruppene, sier Larsen, som var overrasket over hvor omfattende organiseringen i LP-modellen er.
Nettverkene er veldig nyttige. Larsen har utfordret skolekoordinatorene til å hver gang starte møtet med å fortelle om en god erfaring fra egen skole.

Gjennom samtaler i nettverket forstod hun at mange av lærergruppene slet med å se arktørperspektivet. Hun forberedte derfor et innlegg hvor hun brukte teori fra boka Barnesamtaler (Kinge 2006). En lærer hadde strevd med en samtale med et barn. Dette ble utgangspunktet for et gruppearbeid og ny kunnskap som nettverksgruppa kunne ta med seg tilbake til skolene.

- Vi hadde en periode med dalende motivasjon da lærerne så hvor mye arbeid dette var, og før de innså nytten av modellen i egen praksis. Da var nettverket viktig, sier Larsen. Hun har et godt samarbeid med kommunekoordinatoren som har ansvaret for organiseringen, mens Solfrid Larsen har det faglige ansvaret for LP-modellen i Stavanger.

Erfaringer med LP-modellen i Selbu kommune

Selbu kommune i Trøndelag har 4000 innbyggere. To skoler startet med LP-modellen i høst. Elisabeth Mebust og Ingeborg Grønseth er veiledere fra PPT, mens Anne Berit Emstad er kommunens  LP-koordinator.

Sette av nok tid

I Selbu kommune er det nært samarbeid mellom PP-tjenesten og Oppvekstetaten.
- Det er klart en stor fordel at vi sitter på samme gang, sier kommunekoordinator og oppvekstsjef i Selbu kommune, Anne Berit Emstad. Hun har ansvar for organiseringen av fagdager, møter med rektorene, med skolekoordinatorene og med kommunekoordinatorer i andre LP-kommuner. Alle rektorene deltok på modul 1 samling i 2005. To skoler valgte å starte opp i høst, mens de andre ville vente til neste runde, forteller Emstad.

PP- rådgiverne Elisabeth Mebust og Ingeborg Grønseth har det faglige ansvaret for LP-modellen i Selbu. To skoler er med, hver med to grupper. Når veiledningsdokumentene kommer inn fra gruppene, planlegger de sammen neste gruppeveiledning og evaluerer den forrige. De har satt av tid til veiledning, for- og etterarbeid fram til juni 2007. – I vår hverdag er det viktig å sette av nok tid til å arbeide systematisk med LP-modellen, sier Mebust.

- I Selbu har vi en PPT tjeneste som er opptatt av systemrettet arbeid og som etterspør tiltak, sier Anne Berit Emstad. De har god oversikt over hva skolene trenger og er flinke til å informere oppvekstetaten om hva som bør iverksettes, sier Emstad.

- Det er en styrke å være to veiledere i lærergruppene, sier Mebust og Grønseth. Da kan vi også veilede hverandre på våre roller. Vi har valgt å være aktive begge to og det går veldig greit.

Erfaringer med LP-modellen i Skaun kommune

Hilde Wahl, PP-rådgiver i Skaun

- Det positive med LP-modellen er den gode strukturen. For meg har det vært viktig å støtte gruppelederen i å følge modellen. At det er viktig å bevege seg opp og ned i modellen, men så klart også komme videre. Jeg har vært veldig heldig med skolen jeg er veileder på. De er motiverte og har vært flinke til å sette seg inn i og bruke teorien. De setter også pris på å få inn to veiledere fra PPT. Vi har valgt å være to veiledere sammen. I begynnelsen var det en utfordring å vite hvem som gjorde hva. Nå bytter vi på å observere og å ta lederrollen. LP-modellen har bidratt til en veldig kompetanseheving hos oss, sier rådgiver Hilde Wahl.

Erfaringer med LP-modellen i Stjørdal kommune

Kommunekoordinator Aslaug Vigdernes og PP-rådgiver Merete Nilsen fra Stjørdal

Lærergrupper på tvers av skoler
I Stjørdal kommune deltar fem av 14 skoler. De fem LP-skolene, en ungdomsskole og fire barneskoler, er alle fra gamle Hegra kommune. De to minste skolene har henholdsvis 28 og 37 elever. Rektorene på de fem skolene møtes regelmessig i rektornettverk. Det var i dette nettverket at rektorene ble enige om å sette sammen lærergrupper på tvers av skoler. De hadde flere grunner til det:

1. De to minste skolene ville få problemer med å danne egne lærergrupper.
2. Det har vært et veldig stabilt kollegie i denne skolekretsen de siste 30-35 årene. Lærerne på hver skole kjente hverandre godt og drar nå nytte av erfaringsutveksling med andre lærere.
3. Ungdomsskolen rekruterer elever fra de fire barneskolene og kommunen ønsker å sikre elevenes overgang fra barneskole til ungdomsskole.

- Det har ikke vært protester på at lærergruppene møtes på en skole, sier Kommunekoordinator Aslaug Vigdernes. Det er de minste skolene som ligger lengst unna og  de har også mest nytte av organiseringen. Organisatorisk har det gått veldig greit. Gruppelederne har også fått uttelling på det lokale lønnsoppgjøret. Det er veldig bra, sier Vigdernes.

Isteden for å veilede gruppene 1 ½ time to ganger i semesteret, har veilederne fra PPT valg å veilede hver gruppe en ½ time en gang i måneden.
- Vi tror dette er et godt grep, sier PP-rådgiver Merete Nilsen. Vi har ikke prøvd så mange ganger enda, men lærerne er fornøyde. I tillegg har vi en ½ time sammen med gruppelederne etter lærergruppene.  Veilederne samles også en ½ time i forkant og ½ før de går hjem for å dele erfaringer og utfordringer.

Nilsen synes det er nyttig å arbeide etter LP-modellen i lærergruppene.
- Bare det å lære og legge fram en problemstilling og lære å reformulere, er veldig nyttig. Og ikke minst å ha en prosess før du setter i gang et tiltak, sier hun.

Erfaringer fra Trondheim kommune

LP-veiledere fra to av Trondheims fire distrikter: Sosionom Lars Roar Wold, barnevernspedagog Mona Johansen og PP-rådgiver Anne Thomassen.

Ulike fagbakgrunner gir flere perspektiver

Trondheim kommune er organisert i en barne- og familietjeneste med barnevernspedagoger, logopeder, pp-rådgivere, sosionomer. De ser det som en styrke at LP-veilederne har ulike fagbakgrunner. - Det at vi har ulikt faglig ståsted fører til at vi naturlig ser ulike perspektiver på sakene, sier PP-rådgiver Anne Thomassen.

Inderøy kommune

Liv Paula Iversen og Audhild Kristiansen Dahl fra Inderøy, Leksvik og Mosvik IKS.
- God møteledelse og møtekultur, god plassering, kaffe og litt mat, er viktig for å få gode prosesser i lærergruppene, sier Liv Paula Iversen og Audhild Kristiansen fra Inderøy.

Gode grep i Sunndal

1. Fast møtetid
2. Oppsummering i gruppa etter hver veiledning
3. Håndplukkede gruppeledere
4. ”Kort vei” mellom skole og PPT
5. Viktig med time-out og refleksjon over problemet
6. Kunne oppskriften godt
7. Hjelpe lærergruppene med å være konkrete
8. Klare spilleregler
9. God forankring i kommuneledelsen, også på politisk nivå.
10. Opplæring til skolelederne i to år, parallelt med LP
11. Viktig å avklare rollen som veileder

Lars Husby