|
Veiledning
– avvik mellom forventning og bestilling
I veiledingsmøter
mellom Lillegården kompetansesenter og PPT, opplever veileder ved
Lillegården kompetansesenter samme utfordringer som LP-veilederne i PPT
opplever i forhold til lærergruppene. Masterstudent i spesialpedagogikk
Ben Marshall-Brown, har i sin praksisperiode fra ISP, fulgt en av
rådgiverne ved Lillegården kompetansesenter i veiledningsmøter med LP-
grupper fra to kommuner.
Marshall-Brown har
foretatt en sammenlignende observasjon av veiledningen i de to gruppene
og reflektert over hvor ulikt gruppene valgte å arbeide med samme type
problemstilling.
- Begge gruppene besto av rådgivere fra
PP-tjenesten og kommunens koordinator.
- Begge gruppene hadde på forhånd sendt et
veiledningsgrunnlag til Lillegården kompetansesenter.
- Begge bestillingene var lite presise, men
til tross for stor variasjon i ordbruk handlet de om det samme.
- Begge tok for seg problematikken med
avvik i veisøkers bestilling og veisøkers forventning.
- Begge gruppene valgte å bearbeide
problemstillingen ved hjelp av sammenhengssirkelen.
Men her sluttet
likheten i arbeidsform.
Gruppe 1
– viktig med felles enighet
I den første gruppen arbeidet man nå systematisk og målrettet med
problemstillingen som veisøker la frem. Det ble lagt vekt på
opprettholdende faktorer og man var nøye med å definere disse faktorene
på en slik måte at alle i gruppa kunne være enig om både ordbruk og
innhold. Dette var en meget tidkrevende og grundig prosses.
Etter en lang og
grundig diskusjon på hvert punkt laget gruppeleder en felles definisjon
som det syntes å være en aksept for i flertallet. Dette førte i en del
tilfeller til nye diskusjoner og avklaringer som utdypet og presiserte
de enkelte faktorene.
Ved dagens slutt var
gruppen enig om at de hadde en felles forståelse av problemstillingen.
Gruppen var også enig om at i veien videre er det viktig å bringe
klarhet i hvilke forventninger rådsøker har, slik at eventuelle avvik
mellom bestilling og forventning til denne kan avklares. Helt
avslutningsvis fremkom det at gruppen savnet tid til refleksjon med en
påfølgende metarefleksjon.
Gruppe 2
– reflekterende gruppe og responsgruppe
Den andre gruppen hadde en helt annen arbeidsform. De hadde på forhånd
bestemt seg for å arbeide i en reflekterende gruppe med respons gruppe
for så å avslutte med en metarefleksjon.
Denne gruppen tegnet
også opp en sammenhengssirkel. Forskjellen i tilnærming var at det ble
den enkeltes definisjon som ble nedtegnet. Denne gruppen tenkte med
”magen” og lot den emosjonelle siden av problemstillingen styre
refleksjonen. Det sagt, så må det presiseres at dette arbeidet var vel
så målrettet som arbeidet til den første gruppen.
Arbeidet var preget av
arbeidsglede og kreative innspill. Denne første refleksjonsfasen varte
i ca. 20 min. Denne ble så fulgt av rundt 15 min. tilbakemelding fra
responsgruppen. Til slutt brukte gruppen ca.20 min. på en
metarefleksjon som endte i en konklusjon som var overraskende lik
konklusjonen til den først beskrevne gruppen.
Det er ikke meningen å fremheve den ene eller andre arbeidsformen som
bedre enn den andre, men å illustrere at det ikke nødvendigvis er noen
fasit til hvordan man kan jobbe innen LP-modelen. Begge disse gruppene
kom frem til samme sluttresultat til tross for en stor forskjell i
tilnærming og tidsbruk. Av dette konkluderer jeg med at i disse to
tilfellene var den reflekterende arbeidsformen både faglig forsvarlig,
effektiv og mer tilfredsstillende for deltakerne.
Av Ben Marshall-Brown
|
