Veiledning – avvik mellom forventning og bestilling
I veiledingsmøter mellom Lillegården kompetansesenter og PPT, opplever veileder ved Lillegården kompetansesenter samme utfordringer som LP-veilederne i PPT opplever i forhold til lærergruppene. Masterstudent i spesialpedagogikk Ben Marshall-Brown, har i sin praksisperiode fra ISP, fulgt en av rådgiverne ved Lillegården kompetansesenter i veiledningsmøter med LP- grupper fra to kommuner.
Marshall-Brown har foretatt en sammenlignende observasjon av veiledningen i de to gruppene og reflektert over hvor ulikt gruppene valgte å arbeide med samme type problemstilling.
- Begge gruppene besto av rådgivere fra PP-tjenesten og kommunens koordinator.
- Begge gruppene hadde på forhånd sendt et veiledningsgrunnlag til Lillegården kompetansesenter.
- Begge bestillingene var lite presise, men til tross for stor variasjon i ordbruk handlet de om det samme.
- Begge tok for seg problematikken med avvik i veisøkers bestilling og veisøkers forventning.
- Begge gruppene valgte å bearbeide problemstillingen ved hjelp av sammenhengssirkelen.
Men her sluttet likheten i arbeidsform.
Gruppe 1 – viktig med felles enighet
I den første gruppen arbeidet man nå systematisk og målrettet med problemstillingen som veisøker la frem. Det ble lagt vekt på opprettholdende faktorer og man var nøye med å definere disse faktorene på en slik måte at alle i gruppa kunne være enig om både ordbruk og innhold. Dette var en meget tidkrevende og grundig prosses.
Etter en lang og grundig diskusjon på hvert punkt laget gruppeleder en felles definisjon som det syntes å være en aksept for i flertallet. Dette førte i en del tilfeller til nye diskusjoner og avklaringer som utdypet og presiserte de enkelte faktorene.
Ved dagens slutt var gruppen enig om at de hadde en felles forståelse av problemstillingen. Gruppen var også enig om at i veien videre er det viktig å bringe klarhet i hvilke forventninger rådsøker har, slik at eventuelle avvik mellom bestilling og forventning til denne kan avklares. Helt avslutningsvis fremkom det at gruppen savnet tid til refleksjon med en påfølgende metarefleksjon.
Gruppe 2 – reflekterende gruppe og responsgruppe
Den andre gruppen hadde en helt annen arbeidsform. De hadde på forhånd bestemt seg for å arbeide i en reflekterende gruppe med respons gruppe for så å avslutte med en metarefleksjon.
Denne gruppen tegnet også opp en sammenhengssirkel. Forskjellen i tilnærming var at det ble den enkeltes definisjon som ble nedtegnet. Denne gruppen tenkte med ”magen” og lot den emosjonelle siden av problemstillingen styre refleksjonen. Det sagt, så må det presiseres at dette arbeidet var vel så målrettet som arbeidet til den første gruppen.
Arbeidet var preget av arbeidsglede og kreative innspill. Denne første refleksjonsfasen varte i ca. 20 min. Denne ble så fulgt av rundt 15 min. tilbakemelding fra responsgruppen. Til slutt brukte gruppen ca.20 min. på en metarefleksjon som endte i en konklusjon som var overraskende lik konklusjonen til den først beskrevne gruppen.
Det er ikke meningen å fremheve den ene eller andre arbeidsformen som bedre enn den andre, men å illustrere at det ikke nødvendigvis er noen fasit til hvordan man kan jobbe innen LP-modelen. Begge disse gruppene kom frem til samme sluttresultat til tross for en stor forskjell i tilnærming og tidsbruk. Av dette konkluderer jeg med at i disse to tilfellene var den reflekterende arbeidsformen både faglig forsvarlig, effektiv og mer tilfredsstillende for deltakerne.
Av Ben Marshall-Brown
|
