Eldhuset fagforum

NÅSITUASJONEN - om betydningen av utdanning og sosiale ferdigheter

Så godt som alle elevene som går ut av grunnskolen, fortsetter i videregående opplæring. Betydningen av å ha videregående opplæring i dag er uvurderlig – kompetansebeviset er selve billetten til arbeidslivet eller videre studier.

I ”det nye arbeidslivet” kan sosiale ferdigheter sies å være av minst like stor betydning som faglige ferdigheter. Måten man kommuniserer og forholder seg til andre mennesker på, er viktig for egen suksess og trivsel i arbeidsliv og studier.

Videregående opplæring rommer en spenning mellom demokrati, dannelse og likeverd på den ene siden, og elevenes faglige kunnskap og ferdigheter på den andre. Erfaringer i tiden som har gått etter Reform-94, tyder på at hensynet til å ”komme gjennom pensum” fremdeles har forrang fremfor holdningsskapende og sosialpedagogisk arbeid. Dette setter naturlig nok sitt preg på kultur og psykososialt miljø i mange videregående skoler.

UTFORDRINGEN - det er elever som gruer seg for å gå på skolen, fordi de blir mobbet

Ved Lillegården kompetansesenter er det gjennomført en metastudie av seks norske undersøkelser hvor tema er mobbing i videregående skole.¹ Metastudien viser at mellom 3 og 5 prosent av elevene i videregående skole opplever seg mobbet hver uke eller oftere.

Det å grue seg til å gå på skolen, svekker evnen til å konsentrere seg om faglige aktiviteter. Taket glipper raskt, og det er uunngåelig å falle av fagkarusellen... med de konsekvenser dette vil ha i forhold til jobbsøking eller videre studier. Følgene av det å bli utsatt for krenkende ord og handlinger over tid, kan med andre ord være svært alvorlige. Hva er man i dagens samfunn uten selvfølelse, med psykosomatiske plager og mangel på fremtidshåp?

FINNES DET LØSNINGER? - en helhetlig og aktiv innsats for et godt læringsmiljø

I opplæringslovens § 9a-3 slås det fast at ansatte og ledelse i videregående opplæring har handlingsplikt når de oppdager eller har mistanke om mobbing eller andre former for krenkende atferd. Dette gjør det langt enklere enn tidligere å være den som melder fra om mobbing i skolen.

Sett i lys av dagens samfunnsforhold, er det av stor betydning at det i videregående opplæring legges til rette for at flest mulig elever fullfører utdanningen sin og at det legges til rette for et godt læringsmiljø. Elevenes læringsmiljø omfatter det fysiske og det sosiale miljøet på skoler og i lærebedrifter, men også samspillet mellom faglig utvikling, personlig vekst og sosiale ferdigheter. Et aktivt arbeid mot mobbing og andre former for antisosial atferd er en viktig del av denne tilretteleggingen.

Det er også viktig at det gis prioritet til utvikling av elevenes sosiale ferdigheter, slik som evnen til å samarbeide, vise empati og kunne utøve selvkontroll, selvhevdelse og ansvarlighet. Dette vil sannsynligvis kreve at det både i skoler, lærebedrifter og hos skoleeiere må tas stilling til og arbeide med spenningsforholdet mellom elevenes faglige utvikling på den ene siden og tilrettelegging for inkludering og trivsel på den andre.

Lillegården kompetansesenter har erfaring med at opprettelse av bredt sammensatte ressursgrupper med et spesielt ansvar for miljøfremmende og forebyggende arbeid i videregående skoler, er svært hensiktsmessig. En evaluering av dette konseptet viser imidlertid at mangel på tid til å møtes som ressursgruppe og lav interesse for sosialpedagogisk arbeid blant lærere, er de fremste hindrene for å sette arbeidet med ivaretakelse av elevenes psykososiale miljø i system.²